Paasche prisindeks - oversikt, formel og eksempel

Paasche-prisindeksen er en forbruksprisindeks Forbrukerprisindeksen (KPI) Forbrukerprisindeksen (KPI) er et mål på det samlede prisnivået i en økonomi. KPI består av en pakke med ofte kjøpte varer og tjenester. KPI måler endringene i kjøpekraften til et lands valuta, og prisnivået på en kurv med varer og tjenester. brukes til å måle endringen i pris og mengde på en kurv med varer og tjenester i forhold til basisårspris og observasjonsårsmengde. Paasche Price Index er utviklet av den tyske økonomen Hermann Paasche, og blir ofte referert til som den "nåværende vektede indeksen."

Forstå Paasche-prisindeksen

Paasche-prisindeksen er en prisindeks som brukes til å måle det generelle prisnivået og levekostnadene i økonomien og beregne inflasjonen. Inflasjon Inflasjon er et økonomisk begrep som refererer til økninger i varenes prisnivå over en bestemt tidsperiode. Prisstigningen betyr at valutaen i en gitt økonomi mister kjøpekraft (dvs. mindre kan kjøpes med samme mengde penger). . Indeksen bruker vanligvis et basisår på 100, med perioder med høyere prisnivåer vist med en indeks større enn 100 og perioder med lavere prisnivå ved indekser lavere enn 100.

Paasche prisindeks forveksles ofte med Laspeyres prisindeks Laspeyres prisindeks Laspeyres prisindeks er en forbruksprisindeks som brukes til å måle prisendringen på en kurv med varer og tjenester i forhold til en spesifisert vekting av basisperioden. Utviklet av den tyske økonomen Etienne Laspeyres - også kalt basisår mengdevektet metode. . Hovedforskjellen mellom Paasche-indeksen og Laspeyres-prisindeksen er at førstnevnte bruker mengdevekt for nåværende periode, mens sistnevnte bruker vektperioder for basisperiode.

Formel for Paasche-prisindeksen

Formelen for indeksen er som følger:

Hvor:

• Pi, 0 er prisen på den enkelte varen i basisperioden og Pi, t er prisen på den enkelte varen i observasjonsperioden.
• Qi, t er mengden av det enkelte elementet i observasjonsperioden.

Selv om den matematiske ligningen for Paasche-prisindeksen virker forvirrende, er telleren ganske enkelt de totale utgiftene for alle varene i observasjonsperioden ved bruk av gjeldende observasjonsperiode og mengder og priser, mens nevneren er den totale utgiften for alle varene i basisperioden ved bruk av gjeldende observasjon. periodemengder og basisperiodepriser. Derfor kan indeksen lettere forstås når den skrives om som følger:

Eksempel

Følgende informasjon angående endring i prisene og mengdene for hver enkelt vare i en hypotetisk økonomi er gitt. Bestem Paasche-prisindeks for år 0, år 1 og år 2, og bruk år 0 som basisår.

Ved hjelp av formelen for Paasche-prisindeksen:

Derfor er prisindeksen som bruker Paasche Price Index som følger for hvert år:

• År 0 (basisår) = 100
• År 1 = 111,13
• År 2 = 124,97

Merk at i denne indeksen er prisene de eneste som endres. Vi sammenligner prisene for inneværende år (observasjonsår) med basisårsprisene i samme mengder.

Fordeler og ulemper ved Paasche-prisindeksen

Fordelene med indeksen inkluderer:

• Tar hensyn til forbruk Forbruk Forbruk defineres som husholdningens bruk av varer og tjenester. Det er en komponent i beregningen av bruttonasjonalproduktet (BNP). Makroøkonomer bruker vanligvis forbruk som en fullmakt til den samlede økonomien. mønstre ved å bruke nåværende mengder (nåværende vekting)
• Er ikke forspent oppad når det gjelder prisøkninger (sammenlignet med Laspeyres prisindeks)

Ulempene med indeksen inkluderer:

• Data om gjeldende vekting (dvs. mengder for hver vare) kan være vanskelig å få
• Dyrere enn å bruke en Laspeyres-prisindeks
• Har en tendens til å undervurdere prisendringene fordi indeksen allerede gjenspeiler endringer i forbruksmønstre når forbrukerne reagerer på prisendringer

Viktige takeaways

Paasche-prisindeksen er en prisindeks som brukes til å måle endringen i prisene og mengdene i en kurv med varer og tjenester i forhold til en spesifisert basisperiode. Telleren for indeksen er de totale utgiftene til alle varene i observasjonsperioden ved bruk av observasjonsperiodens pris og mengder, mens nevneren er de totale utgiftene til alle varene som bruker basisperiodens priser og observasjonsperioden.

Denne indeksen korrigerer for prisstigningen til Laspeyres-prisindeksen og tar også hensyn til forbruksmønstre. Imidlertid er den avhengig av gjeldende data (som kanskje ikke er lett tilgjengelig) og har en tendens til å undervurdere prisendringene.

Tilleggsressurser

Finance er den offisielle leverandøren av Financial Modelling and Valuation Analyst (FMVA) ™ FMVA®-sertifisering Bli med på 350 600 studenter som jobber for selskaper som Amazon, JP Morgan og Ferrari-sertifiseringsprogram, designet for å forvandle alle til en verdensklasse finansanalytiker.

For å fortsette å lære og utvikle kunnskapen din om økonomisk analyse, anbefaler vi på det sterkeste de ekstra finansressursene nedenfor:

• Samlet tilbud og etterspørsel Samlet tilbud og etterspørsel Samlet tilbud og etterspørsel refererer til begrepet tilbud og etterspørsel, men brukes i makroøkonomisk skala. Samlet tilbud og samlet etterspørsel er begge tegnet mot det samlede prisnivået i en nasjon og den totale mengden varer og tjenester som utveksles
• Forbrukeroverskudd Forbrukeroverskudd Forbrukeroverskudd, også kjent som kjøpers overskudd, er det økonomiske målet for kundens fordel. Et overskudd oppstår når forbrukerens vilje til å betale for et produkt er større enn markedsprisen.
• Nettverkseffekt Nettverkseffekt Nettverkseffekten er et fenomen der nåværende brukere av et produkt eller en tjeneste tjener på en eller annen måte når produktet eller tjenesten blir adoptert av flere brukere. Denne effekten blir skapt av mange brukere når verdien tillegges deres bruk av produktet. Det største og mest kjente eksemplet på en nettverkseffekt er Internett.
• Knapphet Knapphet Knapphet, også kjent som mangel, er et økonomisk begrep som brukes for å referere til et gap mellom utilstrekkelige ressurser og de mange teoretiske behovene som folk forventer å bli oppfylt av nevnte ressurs. Som et resultat blir folk tvunget til å bestemme hvordan de best skal tildele en knapp ressurs